Nadia

NUCH Amazing Amy

Tiden var endelig der for at jeg kunne få min egen hund. Det har vært engelsk settere i pappas familie i generasjoner. Den rasen slo jeg fort fra meg, den hadde ikke de egenskapene jeg var ute etter, og jeg kom aldri til å gå på jakt. Min far holdt en knapp på schæfer da det er en allsidig brukshund, men jeg følte at jeg ville begynne i litt mindre skala. Pappas kompis ba meg komme ned på dyreklinikken der han arbeidet, og sendte med meg en bunke rasebøker, og ba meg blad og lese. Og der dukket det opp bilder av tollere, og jeg var solgt! Pappa tok kontakt med en som hadde en omplasseringstispe i Harstad slik at vi kunne få møte en hund av den rasen. Det var en leken, spretten og glad toller, og jeg var jo ikke mindre solgt nå!!

09 mai 2003 ble det født 5 flotte valper hos Tollerheimen, 4 tisper og 1 hanne. En av di ble mi lille Nadia. Nadia og jeg prøvde oss på lydighet, agility, gjeting, litt jakt og utstilling. Utstilling var det eneste vi konkurrerte i, og etter 5 utstillinger ble hun Norsk utstillingschampion. Vi prøvde oss på utstilling bare for moro skyld, hadde aldri trodd at jeg skulle bli bitt av utstillingsbasillen!

Nadia ble bare 5 ½ år. Hun fikk akutt livmorbetennelse (lukket), og fikk bukhinnebetennelse og døde under operasjonen. Det gikk bare timer fra symptomene kom, til kroppen ikke klarte mer.

Nadia har gitt meg så utrolig mye den tiden jeg hadde henne, og den som gjorde meg tollerfrelst.